Tjukk som faan – Eller var det trist Ari Behn sa?

Dette skulle jeg aldri gjøre. Både fordi jeg generelt ikke synes så mange andre enn mann og barn bør se kroppen min uten klær, og fordi jeg synes det er sykt flaut. Men jeg tror det ligger noe i det jeg leser så mange steder, at man er bra nok! Fit nok, som «Camillalor» sier. Eller at man ikke skal kaste bort tid på å ikke være fornøyd, som «Martinehalvs» sier. Men jeg innrømmer at jeg ikke er fornøyd med egen kropp. Ikke fordi jeg nødvendigvis skulle vist den mer frem om den var finere. Men JEG ville vært mer fornøyd? 

Eller ville jeg det?

I går kveld lå jeg på hotellrommet mitt her i Bulgaria og tømte telefonen for bilder (5.500!!!), og ble sittende å se på noen bilder på mac’n min fra 10 år tilbake, da jeg jobbet i Sør-Afrika. 61kg tung, i svart bikini og med solbrun hud. Jeg husker jeg skjemtes. Husker jeg hadde i tankene 24/7 at jeg måtte sitte, ligge og stå på spesifikke måter for at jeg skulle se tynnest mulig ut. Jeg hadde store lår, stor rumpe, valker både på magen og ryggen. Synes jeg. Når jeg ser meg selv fra den gang nå, ser jeg en 30-åring i en flott kropp. Men jeg vet at den 30-åringen ikke følte seg fin. Ikke LITT fin en gang. 

I dag. 10 år senere er jeg fortsatt veldig misfornøyd. Jeg er 20 kg tyngre enn den gang. Og når jeg tenker meg om, har jeg brukt disse 10 årene (og faktisk de 10 årene før Sør-Afrika også) på å prøve å bli tynn. Nå som jeg ser meg selv, som på dette bildet her, er det jo ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er tynn, ikke LITT tynn en gang. Men jeg VAR tynn. Jeg har vært tynn nesten hele livet (bortsett fra under og like etter svangerskap). Jeg har bare ikke sett det. Ikke villet se det. 

Og nå undres jeg hvorfor jeg hele tiden prøver å lure meg selv til å tro at jeg skal få det bedr,  bare jeg blir tynn. Jeg vet jo at det er løgn. 

Ofte forteller jeg meg selv, og andre, at jeg ikke spiser lavkarbo for å bli tynn, men for å bli frisk. Det er delvis sant. Jeg har virkelig blitt mye bedre av ketogent kosthold og periodiske faster. Men det som står øverst på prioriteringslista fra jeg våkner om morgenen til jeg sovner om kvelden, er vekta. 

Også leser jeg, som jeg skrev over her, overalt at vi må godta oss selv som vi er og være fornøyd med oss selv. Jeg vil veldig gjerne være fornøyd som jeg er, selv om jeg også kunne tenke meg å gå ned litt, så vil jeg fortsatt være fornøyd der jeg er når jeg er der, hvis dere skjønner? Fornøyd på veien. Men finnes det noen oppskrift på det? Jeg tror det vil aller fleste trenger er å rydde opp i hodet. For som jeg sa, så var jeg like misfornøyd, ikke bare med vekt og utseende, men generelt livet, da jeg var tynn også. Hva er det vi kan endre på i livet, sånn at vi blir fornøyd? Er det noe vi angrer på som vi burde bedt om tilgivelse for? Er det noen som har gjort oss noe som vi synes vi burde fått en unnskylding for? Er det tap av noen som etterlater et savn vi ikke klarer å hanskes med? Ikke vet jeg hva som er problemet for andre. Men jeg vet at jeg hadde de samme følelsene og de samme problemene den gang som nå. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal rydde opp i det. Men kanskje jeg skal starte med å slutte å holde inn magen, slutte å vurdere hvorvidt jeg skal kjøpe et klesplagg på bakgrunn av om det vil gjøre at jeg ser tykkere eller tynnere ut, slutte å vurdere hver eneste lyst på mat eller drikke utifra hvor mange hvor mange kalorier det har eller karbohydrater det inneholder. 

Jeg tror helt seriøst ikke jeg har sett et bilde av mat eller tenkt på mat de siste 20 årene, uten å umiddelbart vurdere det på sunnhetsskalaen. 

Nå hadde jeg tenkt til å avslutte med at jeg går og kjøper meg en is. Men allerede har tanken slått meg om at den ikke vil gjøre meg tynnere, så jeg lar det nok være. 

Jeg er kanskje ikke noe godt forbilde her jeg legger ut et «tjukkebilde» av meg selv og samtidig skriver at jeg ikke er fornøyd. De andre, som er referert til over her, legger ut sine «tjukkebilder» og skriver at de faktisk ER fornøyd. Kanskje jeg (og dere) kommer dit en dag også. La oss håpe på det og la oss støtte hverandre.

Jeg er så heldig at jeg har en mann som elsker meg og en skokk med unger som ikke for alle pengene i verden ville hatt en annen mamma.

Jeg har så lyst til å være glad. Og det eneste som stopper meg er vekta! Jeg hører selv i skrivende stund hvor utrolig teit det er! Men om ikke «den ultimate sommerkroppen» vises på 14 dager, så skal jeg i hvert fall ha en tjukk og BRUN kropp i løpet av ferien!

5 Comments

  1. Marie

    For ett flott innlegg🥰og tøft med bikinibilde( sletter nesten alle for tiden)
    Kjenner meg så igjen, nettopp at vi aldri er fornøyd, selv da vi er tynne.
    Og så lei av å kunne karboinnholdet i nesten all mat i butikken( har diabetes, så teller av den grunnen også)
    Veldig fint å bli minnet på dette..

  2. Maiken Jacobsen

    Veldig tøft å legge ut innlegget! Men ble lei meg når du skriver «Nå som jeg ser meg selv, som på dette bildet her, er det jo ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er tynn, ikke LITT tynn en gang.». Jeg hadde gitt mye for å se ut som deg på dette bildet! Det å skal se «tynn» ut som folk sier, er rett og slett for at det har blitt slik. Reklame, filmer osv, det skaper er ubevisst og noen ganger et bevisst krav til seg selv av å aldri bli fornøyd. Det du sier om kosthold er jeg enig i, men jeg personlig hadde ALDRI klart å følge en spesiell diett, jeg lever etter mottoet «Alt med måte». Jeg som er «tjukk», som du kaller det, har til tider følt meg uglesett hvis jeg kjøper usunne ting, og har ofte skyldt på at det er til andre slik at de ikke tror der er til meg, for at de ikke skal dømme meg. Det viser hvordan verden ser på det å ha noen kg for mye. Men en ting skal du vite, jeg har aldri tenkt på deg som en som har noen kg for mye, du ser ut som en sunn person som mange kan ha som forbilde! Deriblant jeg. Syns du skal snu litt på den setningen: «Nå som jeg ser meg selv, som på dette bildet her, er det jo ikke til å stikke under en stol at jeg ikke er tykk, ikke LITT tykk en gang. 😀
    Og en liten annen ting, det med å holde inne magen litt på riktig måte, kan styrke kjernemuskulaturen og hjelpe med ryggen. Når jeg sluttet med det, begynte ryggproblemene mine å komme tilbake.
    😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *