Vet vi mer om lavkarbo i 2017? – Unnskyld til alle jeg har villedet..

Jeg startet min lavkarboreise for over 10 år siden. Jeg hadde mitt lavkarbo-mirakel for over 10 år siden! Jeg gikk ned, helt uten problemer,  mer enn 30 kg på godt under ett år. Det er ikke så rart det, jeg var totalt underernært! Selv med kroppen full av bacon, koteletter, karbonader, kyllingvinger, ost, egg, rømme og fløte. For ikke å snakke om den sukkerfrie sjokoladen, de sukkerfrie karamellene, alle kaffelatténe med sukkerfri sirup i og ikke minst all Pepsi Max´n…. Stakkars, stakkars kroppen min….

Den gangen var det Atkins som gjaldt for alle penga. Mest mulig fett, og det spilte ingen rolle hvor fettet kom fra, en god del proteiner og helst ikke noe annet som kunne ta opp plassen for fettet. Ca 80% fett skulle kosten bestå av… Hva var det jeg tenkte på??

Jo det kan jeg fortelle deg: UTSEENDE! Ingen ting annet enn utseende…. Jeg var manisk opptatt av å bli tynn. Og gjett om jeg ble det også! Du kan lese et tidligere innlegg om hvor syk jeg ble i hodet HER. Helt nede i 58,5 kg var jeg en periode.. Noe som er sykt for min høyde på 1.70, med bred beinbygning.

Jeg ble tynn, håret vokste fortere, jeg hørte historier om andre som hadde fått bedre psyke, mindre kviser osv osv… Dette var tydeligvis noe som ga folk noe positivt. Men hvor lenge? Det sies at det muligens er rykter, men døde ikke Atkins av tette blodårer til hjertet?

Det jeg skjønte etter hvert som årene gikk, men som jeg nektet å innse, var at det jeg hadde holdt på med var lik selvmord. Allikevel fortsatte jeg å fremme dette farlige kostholdet i årevis. Og til alle som hørte på meg: Unnskyld… Virkelig. Jeg er ordentlig lei meg for at du også lot deg lure til at dette var bra.

De siste årene har jeg prøvd mange forskjellige typer kosthold, og et kosthold som jeg faktisk virkelig, dypt inni hjertet mitt trodde på, var juicing og et, om ikke 100%, så i hvert fall ganske så vegansk kosthold. Jeg forsøkte i 10 uker, nå nylig, faktisk. Og jeg hadde egentlig planer om å gi det mye mer enn 10 uker, men siden jeg ikke merket noen som helst form for bedring, annet enn at jeg hadde ok med energi, så begynte jeg å høre på den indre stemmen min igjen, som hele tiden hadde fortalt meg «Elisabeth, du vet hva som er riktig for deg! Du vet hvordan du skal spise. Både for sykdommen din og for vekta di. Hva er det som holder deg igjen?»

Det som holdt meg igjen, var at jeg måtte innrømme for hele verden at jeg hadde tatt så grundig feil tidligere. Jeg måtte be om unnskyldning til alle som har latt seg drive med meg. Og jeg måtte innse at jeg hadde gjort meg selv en enormt stor bjørnetjeneste ved å bare fokusere på TYNN og ikke på FRISK….

Som jeg skrev lenger oppe, har jeg testet utrolig mye de siste årene. Ikke alt er blogget om, men mye av det. Og det jeg nå har kommet frem til, av mange grunner. Helsemessige så vel som etiske, er et kosthold som fortsatt kan kalles lavkarbo, men som jeg er litt redd for å kalle det, fordi lavkarbo er synonymt med så inn i granskauen masse fett. Jeg tror de aller fleste tenker BACON, FLØTE og EGG og når de hører ordet lavkarbo. Jeg synes det er trist at det fortsatt er sånn i 2017.

Selvfølgelig er det mange som har skjønt det, men dessverre ser jeg i de aller fleste lavkarboforum, hvor jeg selv faktisk har vært både trådstarter, kranglefant, oppskriftsutvikler og gründer, at det florerer av fett kjøtt som svømmer i kremfløte, og på tallerken er farger et sjeldent syn….

Ja, det finnes litt vitaminer og mineraler i kjøtt og fisk,  men ikke de samme og ikke i nærheten av de mengdene man får fra grønnsaker, salat og bær… Og jeg har det siste året, etter at jeg plutselig gikk ned 6 kg etter å ha prøvd å slanke meg veldig lenge, forstått hvilken skade kumelk i store mengder kan gjøre i en menneskekropp. Så det at jeg i så ekstremt lang tid har foret kroppen min på bacon og fløte, er så utrolig trist… Og her sitter jeg i dag, syk, med smerter, med humørsvingninger, med dårlig søvn, med mye irritasjon, angst og stress. Jeg sier ikke at jeg VET at jeg har spist meg syk, men jeg tror det…. Mitt liv har bestått av enten lavkarbo med «bare bacon og fløte ELLER når jeg har vært off lavkarbo, så har jeg spist pizza, brød, pasta og sukker. TENK deg hvordan kroppen min har lidd under dette? Sånn jeg ser det nå, har jeg ALDRI vært sunn…. Nei, jeg blir lei meg bare av å tenke på det.

At jeg har kommet frem til at melk ikke fungerer for meg er jeg glad for av flere grunner. Ikke bare at det gir meg en bedre tarmhelse, vektnedgang og mindre betennelser. Men også av etiske grunner. Jeg synes melkeindustrien er noe av det verste som finnes gjort mot dyr av mennesker. Jeg har også blitt bevist på å kutte NED mengden kjøtt og fisk betraktelig og fyller hver eneste tallerken med 70-80% grønnsaker og resten kjøtt/fisk og evnt. en liten dasj med majones.

Jeg kjenner jeg er glad jeg har landet på noe som for meg virkelig veldig fornuftig, og som ikke minst er noe som absolutt alle skulle klare å leve med hele livet. Det er godt å få frem det som har ligget der i bakhodet lenge, men som jeg ikke har turt å rope ut om, av frykt for å bli skutt ned av negative kommentarer fordi jeg tidligere har fremmet feil type kosthold. Så igjen, til dere det gjelder, så er jeg utrolig lei meg for at jeg har vært så lite gjennomtenkt og spredd om meg med et helsefarlig kosthold.

Slik spiser jeg nå….

 

4 Comments

  1. Guro

    Jeg skjønner ikke hvordan du tør å komme med kostholdsråd til alle og enhver når du ikke er utdannet ernæringsfysiolog. Du har jo nettopp innrømmet at du tok feil i så mange år ang lavkarbo. Hva om du om fem år «kommer til fornuften» igjen og ser at dagens råd heller ikke holder mål?
    Bak statens kostholdsråd ligger det til grunn masse forskning som er gjort etter høyeste vitenskaplige standard. Egne erfaringer er ikke forskning.
    Les for eksempel denne http://www.trening.no/kosthold/gjor-statens-kostholdsrad-oss-tjukke/ og alle kildene den henviser til.

  2. Evy

    Veldig inspirerende 😊
    Hvordan setter du sammen måltidene dine nå da, i forhold til fett, proteiner og karbohydrater?
    Jeg spiste lavkarbo for 5 år siden og raste ned i vekt, ca 30 kg og var kjempefornøyd. Ramlet av lasset og sakte men sikkert har en del av kiloene kommet tilbake..
    Smerter og mye vann i kroppen er et resultat av dette.
    Har bestemt meg for å gå over på lavkarbo, pga resultatene det gir, men sliter med å få i meg nok fett og kjenner magen reagerer veldig på store mengder melkeprodukter.
    Vil så gjerne spise så naturlig og sunt som mulig, uten å dynke maten i fløte og rømme..

  3. Dette høres helt fornuftig ut, og slik har vi spist i heimen i lange tider. Lavkarbo men med masse grønnsaker. Svin finner du ikke på våre tallerkener da det inneholder fytotoksiner som øker betennelser i kroppen. Ekte mat av ekte råvarer. Ingen lettvarianter med tilsetninger av ymse slag.
    Lykke til med innrømmelsen overfor deg selv!
    Ha en nydelig dag!

  4. Pauline

    Du er veldig inspirerende, og jeg liker så godt å lese bloggen din.
    Vi må alle finne kostholdet som passer vår kropp. Vi må lytte til hva kroppen forteller oss! Det finne dietter for alt, men det tryggeste for kroppen er livsstil, kosthold og sunne tanker.
    Med små barn i hus, som blir påvirket av hva mor spiser og ikke spiser, har jeg selv landet på lavkarbo. Men absolutt ikke som diett. Det er ganske enkelt å få det til som fast kosthold/livsstil uten at man går frem som feil forbilde og sender feil signaler.
    Jeg kan ikke huske sist blodsukkeret var så stabilt gjennom dagen, søvnen så god hver natt eller vannet som ikke lenger gjør meg håven og gir vondt hver kveld og hver morgen. Mitt clue er å lese masse! Snakke med ernæringsfysiologer, lege…Finne ut hva som er best for akkurat deg, og ta det derfra. Ha en strålende dag <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *