Stress mindre og lev bedre – Kurs i stressmestring

Jeg har vært på kurs med en av Norges beste på stressmestring, Ole Jensen. Jeg har hatt dette temaet som 1.prioritet i livet mitt i snart 1 år nå, og kjenner at jeg faktisk begynner å bli ganske flink. Men fremdeles er det mange situasjoner jeg lar meg bli stresset av. Og dessverre har jeg en kropp som umiddelbart sier i fra, ved å gi meg bl.a mer smerter og dårlig søvn. Så nå var det på tide å ta stressmestringen til et nytt nivå. Jeg dro på kurs! Og her skal jeg dele hovedpunktene med deg. Jeg tror nok du hadde fått mer ut av å være tilstedet på selve kurset, men jeg prøver så godt jeg kan å gjengi hovedpoengene her i dette innlegget 🙂 Ps! Jeg har fått tillatelse til å dele kursets innhold.

Problemstilling

  • 75-90 % av besøk hos lege er relatert til stressplager.
  • Skaper overforbruk av piller mot hodepine, smerter, og psykiske plager og mange av disse skaper på sikt mer stress enn de lindrer.
  • Vanlig hjelp – kurs i styring av tiden, avslapningsteknikker, konfrontasjonsmetodikk, endre oppfatning av situasjonene, følelsesmessige ferdigheter for å akseptere situasjoner.
  • Mye av dette kan hjelpe men det må sees i sammenheng.
  • 20 % av alle barn har psykososiale problemer pga. stress.
  • Det er en epidemi av depresjon, angst, spiseforstyrrelser, søvnforstyrrelser, seksuelle problemer, anspenthet, rusmisbruk, aggressiv atferd og vold grunnet for mye stress.

Hva skaper stress? 

  • Stress er press vi opplever i livet, og hvordan vi oppfatter, tror, reagerer og håndterer presset avgjør stressnivået.
  • Stressreaksjon i kroppen består av mer enn 1400 ulike fysiske og kjemiske reaksjoner som igjen involverer mer enn 30 ulike hormoner og neurotransmittere.
  • Overdrevent stimuli av disse stresshormonene forårsaker skader på celler, vev og organer.
  • Daglig stress gjør at disse hormonene stadig vekk utløses i kroppens vev, inkludert hjernen. Det stadige stresset gjør mye mer skade enn litt tøft press innimellom.
  • Kronisk stress; skilsmisse, død i nær familie, langvarig sykdom, fattigdom, dårlig arbeidstrivsel
  • Akutt stress; rushtrafikk, regninger, familiespenninger, støy, køer, søvnforstyrrelser, isolasjon, fare, sult.

Tre sentrale stresskategorier

  • Fysisk stress; grunnet lite søvn, overarbeid, overdreven trening, fysisk skade, eller trauma grunnet ulykke, operasjon, betennelser, fysiske plager og kronisk smerte.
  • Kronisk betennelse er spesielt stressende for kroppen. Kroniske sykdommer som hjertelidelser, diabetes, leddgikt, kreft, astma og psoriasis forårsaker mye stress.
  • Følelsesmessig og mentalt; sinne, fiendtlighet, depresjon, angst, og frykt gir kronisk følelsesmessig stress. Mentalt stress grunnet; for mye jobb og for lite lek, for mye gjeld og ekteskapelige problemer, barn som bruker rusmidler, m.m. En kan da få en overveldende følelse av at en mister kontroll eller føler seg fanget i en situasjon.
  • I tillegg kommer familiefeider, tidsfrister og hektisk livsstil som resulterer i mentalt stress.
  • Perfeksjonister er spesielt utsatt da de aldri klarer å bli tilfreds med det de gjør.
  • Kjemisk stress; overdrevent bruk av forskjellige substanser som sukker, koffein, alkohol, nikotin og tilsetningsstoffer i maten. En kan også bli utsatt for miljøsubstanser som støv, jord, giftige kjemikalier som dieseleksos, passiv røking, og sprøytemidler.

Forventninger som skaper frustrasjoner

  • Ønske at barna skal være «perfekt», og så er de ikke det
  • Vil at andre folk skal gjøre de rette tingene ifølge vår standard
  • Beskytter barna og gir dem kjærlighet og veiledning mens de gjør opprør og gjør akkurat det vi advarte dem mot
  • Regner med at karrieren skal være motiverende, men den er ikke det
  • Regner med at firmaet en har startet skal blomstre, men det gjør ikke det
  • At ektefellen skal være helt perfekt, men den ikke er det
  • Antar at andre skal mene det samme som deg, for du har jo rett ikke sant?
  • Regner med at alle skal forstå deg

Hvordan unngå å drukne i et hav av stresskilder? 

Det finnes en del kilder vi ikke kan unngå, og en del vi kan styre

  • Vi kan styre tankene våre
  • Vi kan styre våre sosiale situasjoner og definere og omdefinere våre situasjoner
  • Vi kan kontrollere til en viss grad hvor mye vi blir utsatt for forurensning
  • De beste årene i livet kommer når du bestemmer deg for at du eier dine egne problemer. Du skylder ikke på foreldre, miljøet eller politikerne, men innser at du styrer din egen skjebne.

Noen måter å løse stresset på

  • tilgi andre – ellers går det mest ut over deg – og tilgi betingelsesløst
  • tilgi deg selv – det er frigjørende
  • la ingenting fornærme deg – da blir du sint og fiendtlig – det er usunt for deg
  • slutt med ”hva om….” tankegangen – du skaper en virkelighet som ikke finnes
  • ikke bry deg for mye om ting og andre folk – det er for mye ansvar for deg alene
  • praktisere holdninger som at du setter pris på ting du har og hvem du er – slutt med å streve for materielle verdier – praktisere å bli mer av deg selv i stedet – materielle ting gir kortvarig glede – å bli dyktigere i noe eller utvikle karakter gir langvarig glede
  • praktisere glede, medfølelse og kjærlighet til de rundt deg og kutt ut kritisk holdning, pessimisme og utålmodighet.
  • lær deg å kommunisere klart, sterkt og modig, men uten aggresjon
  • la ikke andre folk tråkke på deg – si klart, men ydmykt  ifra – og lær å si nei
  • kommunisere uten å unnskylde deg

Ordenes betydning for stressnivået

  • Bruk ikke ord som er hensynsløse, hatefulle, sårende, kritiske, feilfokuserende, dømmende, grove, ubetenksomme, sytete eller klagende.
  • Bruk heller oppmuntrende, rosende, hyggelige, høflige, milde og styrkende ord.
  • Gi komplimenter for å styrke positiv atferd – riktig fokus.
  • Tenk før du snakker og forstå at du er ansvarlig for alt du sier, som om du påvirker verden hver gang – for du gjør det.
  • Begynn å snakke selvstyrkende ord til deg selv – som at jeg er kjærlig, tålmodig, får til det jeg behøver, er villig til å gi avkall på ønsker for å få mindre stress, jeg bygger marginer inn i livet mitt.

Ta kontroll over tiden

  • Syklusen med å skulle være opptatt av å få tak i mer hele tiden er ikke godt – det handler om å ha dårlige vaner – gå ut av «gjøre mer- / ha mer- tredemøllen»
  • Folk som blir for opptatt av å rekke alt, mister ofte gleden over livet.
  • Tips for bedre tid; kjøp en tidsplanlegger, rydd arbeidspulten, kast søppelpost hver dag, lag et arkiv for papirene dine, organisere kjøkkenet ditt, trekk ut telefon/slå av i perioder, slå av alle media en kveld i uken, i ventetid ha med en bok eller annet produktivt du kan jobbe med, begrens tiden med negative folk, la deg ikke distrahere når du jobber med viktige ting, gjør en arbeidsliste for dagen etter om kvelden, og ta deg god tid når du spiser.

Søvn – en stressbekjemper

  • En stor andel av arbeidstagere jobber overtid, og dette tar av søvntiden til mange . Da får man noen timer ekstra arbeidstid og litt mindre tid til å leve
  • Mange ødelegger søvnen ved å se TV med masse negative inntrykk før de legger seg, og går til sengs i en negativ følelsesmessig atmosfære. De har problemer med å sovne og er rastløse og våkner innimellom og føler seg ikke uthvilt når de våkner.
  • For 100 år siden var vanlig søvntid 9 timer, mens den nå er 7 timer. Det gjør at ekstra stresshormoner blir frigjort i kroppen. Man bør ha minst 8 timer uavbrutt søvn.
  • Søvn gjør at veksthormoner, som regulerer muskelmasse og fettbalanse i kroppen,  utskilles. Og hormonet leptin, som regulerer fordøyelsen, utskilles. De som sover lite får gjerne ekstra problemer med overvekt.
  • Nok søvn hemmer aldringsprosessen, styrker immunforsvaret, senker kortisolnivået, forbedrer hjernens funksjoner.

Users who have LIKED this post:

  • avatar

3 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *